Min farmors hus (My grandmother’s house): wood, door-joints, photos, objects, text 50xcm X 50cm X 25cm
The work consists of 20 wooden pages put together by rusty squeaking door-joints, revealing photos of objects from my late grandmother’s house. A text runs through, which is written in the rhyme-and-rythm system from the primary book of Norwegian mythology, Edda; meaning “Granma” in old-Norse. My version is meant as a history-transformation/addition where I through my grandmother’s belongings seek to reconstruct a type of life that is usually not paid very much attention to.
A seemingly invisible life, still partly decipherable through its abandoned belongings. Not a loud and clear shout or a Big Deed in which History builds it’s one-sided truth upon, but a lot of silent voices of dramas and boredom and all those things in-between – the conglomeratic sound of a lived life.
Text from the book (Norwegian):
Min farmors hus hadde mange rom
Som rummet mangt, samtidig skjulte
Men alltid rummet det mange.
Om sommeren drakk de the med schnaps
Om vinteren sto de på sparkstøtting
Med barna én, to, tre.
Det må ha vært temmelig travelt
Mye som måtte ordnes
Hun mistet det fjerde barnet.
Min Farmor var gift med min Farfar
Men kanskje hadde hun hatt
godt av et annet gifte
Foreksempel min fisker-farfar
Eller en som snekret ting sammen?
Det varte nå ikke så lenge
Fru ble forandret til fraskilt
Min Farmors hus forble far-løst.
Hun livnærte seg og barna
Min Farmor pianistinnen
Én munn mindre å mette.
Min Farmor likte det lyse
Ble glad av den glassblåe farven
Som kontrast til det svarte hun skydde
Som begravelses organistinne?
Min Farmor betrodde seg skjelden
Var belest men besynderlig barnlig
Min Farmor den kunnskapsrike
Min Farmor med kobber rødt hår.
De sier hun var en engel
Men det sier man kanskje gjerne?
Englene er jo usynlige…